"Ett enkelt triks" for lavere boligpriser

Hvordan kan vi få lavere boligpriser i Oslo? Bygg høyere i småhusområder.

Oslo har lenge slitt med høye boligpriser som gjør det vanskelig for mange å finne et sted å bo. Spesielt unge, studenter og familier med små marginer merker at drømmen om egen bolig blir stadig mer urealistisk. Likevel finnes det en konkret og ukomplisert måte å øke boligtilgangen på: La oss tillate å bygge leiligheter i opptil fem etasjer i områder som i dag domineres av eneboliger og tomannsboliger.

Hvorfor nettopp småhusområder?

Store deler av Oslo består av lav bebyggelse. Disse områdene har ofte svært få boende i forhold til hvor mye plass de tar. Samtidig er etterspørselen etter boliger i sentrale strøk enorm. Dersom vi åpner for å bygge høyere – ikke skyskrapere, men for eksempel fem etasjer – kan vi skape plass til titalls nye husholdninger der det i dag bor én familie. Dette handler ikke om å rasere eksisterende boliger, men om å utnytte tomtene bedre når eierne selv ønsker å utvikle eller selge.

Byer som Stockholm og Vancouver har allerede vist at slik omregulering fungerer. I Vancouver har man bevisst gått bort fra eneboligsoner i sentrale områder, noe som har bidratt til flere boliger og mer rimelige priser. Dette er ingen revolusjonær idé, men en logisk tilpasning til at byer vokser.

Flere boliger gir lavere priser

Grunnprinsippet er enkelt: Jo flere boliger som bygges, jo mindre blir presset på markedet. Oslo forventes å vokse med over 200.000 innbyggere innen 2040, men utbyggingen holder ikke tritt. Småhusområdene utgjør en stor andel av byens areal, og ved å bygge tettere her kunne vi løse en betydelig del av boligmangelen. Tenk deg en vanlig gate med ti eneboliger. Hvis hver tomt i stedet får plass til en femetasjers bygning med åtte leiligheter per etasje, kan antall boliger øke fra 10 til 400. Selv om ikke alle tomter vil utnyttes slik, viser regnestykket potensialet.

Dette får vi også igjen for

Å bygge tettere er ikke bare bra for boligprisene. Det gjør byen mer miljøvennlig. Når flere bor tett, blir kollektivtilbudet mer effektivt, og behovet for å kjøre bil reduseres. Det sparer også verdifull natur og dyrket mark, siden byen ikke trenger å vokse utover i ytterkantene. Dessuten skaper tetthet levende nærmiljøer. Flere mennesker betyr flere kunder for butikker, kafeer og kultur, noe som gir liv til lokalsamfunn som ellers kan føles utdødde om kveldene.

Hva med motstanden?

Selvfølgelig vil noen protestere. Frykten for at høye bygg skal ødelegge områdenes særpreg er reell, men løsningen ligger i god planlegging. Kommunen kan sette krav til arkitektur og design slik at nye bygg passer inn i omgivelsene. Det er heller ikke snakk om å tvinge noen til å rive hjemmene sine. Oppregulering handler om å gi mulighet til utvikling for de som ønsker det.

En annen bekymring er press på infrastruktur som skoler og barnehager. Her må kommunen planlegge langsiktig. Inntekter fra utbygging kan brukes til å styrke tjenestene. Dette er ikke et nytt problem – enhver by som vokser må investere i infrastruktur.

Slik kan det gjøres

For å lykkes må politikere ta modige valg. Først må reguleringsplanene endres for å tillate høyere bygg i småhussoner. Deretter bør man innføre ordninger som sikrer at en del av de nye leilighetene er prisregulerte eller beregnet på lavinntektsgrupper. Byråkratiet må også effektiviseres slik at prosjekter ikke fastner i papirmølla.

Dette er ingen snarvei til et perfekt boligmarked. Vi trenger fortsatt investeringer i kommunale boliger og tiltak mot spekulasjon. Men uten å øke tilgangen på boliger, vil prisene fortsette å presse oppover.

Enklere enn det høres ut som

Oslo trenger ikke å velge mellom å bevare småhusstrøk eller å bygge høyt. Løsningen ligger i å finne en balanse. Ved å tillate fem etasjer der det i dag er én, kan vi skape et mangfold av boliger uten å miste byens sjel. Det krever ikke mer enn politisk vilje til å tenke nytt – og mot til å handle.

Til slutt handler det om et enkelt spørsmål: Vil vi fortsette å la boligprisene styre av mangel, eller skal vi ta i bruk de mulighetene som allerede ligger i byens hjerte?